Gira og fyrverkeri.

Noen ba meg om å skrive om min hund Gira og hennes redsel for fyrverkeri. 😉

Gira er min lyse løwchentispe og hun ble reddere og reddere for fyrverkeri for hvert år som gikk. Til slutt var det så ille at hun ikke tisset fra 1330 på dagen til kl var 0400 tidlig 1 nyttårsdag. Det var ille å se henne så redd.

Hun var bare 4 år og begynte å bli problematisk redd. Jeg måtte gjøre noe. En fyrverkericd ble innkjøpt og jeg begynte å bruke den på kjøkkenet mens jeg lagde middag. Veldig lav lyd og Gira forsvant inn i stuen som et skudd. Jeg måtte  å miste fôrkuler på gulvet for å få lokket henne ut på kjøkkenet igjen. (damen er veldig glad i mat. 😉 )

Lyden øket jeg litt etter litt og etter det har nyttårsaften vært til å leve godt med. I fjor var hun ute og tisset ca 23 00 og det var ingen bekymringer. Nå  kommer både hun og sønnen styrtende hvis de hører at det er fyrverkeri på gang. Kanskje det er mat å få? 😀

Her er sønnen hennes da han var ca 10 uker. Han er fortsatt helt ubesværet av raketter.

Sommersveis. :-)

Ja nå har det vært stille herifra leeeeenge. Gira startet jo med rare anfall i slutten av november og 2o februar så vred jeg kneet mitt og ødela det sånn passe. Så fortsatte jakten på en diagnose på Gira og når den var vel i havn så fortsatte jakten med en diagnose på meg….. Jeg endte opp med en operasjon i kneet 9 april og da ble menisken sydd.
Har vært en passe lang reise etterpå men nå kan jeg i hvertfall tusle rundt inne med alt fra to til ingen krykker og kan sitte med benet ned i stunder av gangen uten at det dunker pga hevelse.

Så nå – var det Chappats tur. Han skulle få et lenge trengt bad – og etter mange ukers manglende greing etter operasjonen- så skulle han få en kort sommersveis først.

Her kommer et lite før -bilde:

Før sommerfrisyren 🙂

Lang pels, mye floker og i det hele tatt ustelt. Dakar.

Mannen tro til som moralsk støtte til både Chappat og meg og det var bra tror jeg. Vi brukte hele dagen – bare avbrutt med en liten pause for å spise litt og ha benet opp.

Nå er han gjennomgredd, glattbarbert på magen og i armhuler, kort på ryggen og på ørene og nå kan man tilogmed se øynene hans. 😉

Kort overalt -sa ikke vakkert- men kort!

Håper bare det er kort nok til at det ikke er så veldig jobb å holde det i orden.

Fjeset hans derimot- det er pent. 🙂

Vakre øyne på den gutten. 🙂

-0g veldig korte ører! 😀

For de som lurer så har Gira fortsatt anfall. Mye sjeldnere. Sist så hadde hun et anfall to dager på rad men kan ikke huske når det var… hvertfall en uke siden tror jeg. Da hadde det gått en uke 14 dager siden hun hadde anfall før dér igjen.

Så når benet mitt virker så får vi se om ikke vi kan få trent litt igjen. 🙂

Gira på hjertemedisin.

Litt sen tilbakemelding her – jeg henger ikke helt i hop for tiden og ting tar enda mer tid enn vanlig men sånn er det bare.  😉

Gira og jeg dro ned til jeløya igjen på onsdagen og fikk tatt av Holter EKG´en. Så ventet vi en times tid mens Haldor så på målingene. Da han kom tilbake så satte han seg ned og forklarte at det han hadde funnet var i grunnen mer av det samme.
Det døgnet med EKG uten anfall hadde vist at hun hadde flere tilfeller av hjerteflimmer i omtrent 5 sekunder. På denne målingen så kunne han se – forut for anfallene – at hun hadde hjerteflimmer i snaue 30 sekunder. Da pumper ikke hjertet skikkelig men står bare å «dirrer» og da blir hun slakk og svimmel.

Hun fikk resept på hjertemedisinen Lanoxin og hun skal starte med 1/4 pille hver 2. dag. Ikke lett å være liten gitt.
Så på apoteket måtte jeg kjøpe en pilledeler. Genial liten sak som faktisk deler halve piller til kvarte. Helt sylskarp liten delekniv.

Det synes ikke skikkelig men pillen er liten i utgangspunktet og de kvarte er neste ikke større enn sånne kuler på knappenålene.

Nå har hun fått to doser med medisin – én på torsdag og 2. i dag. Har ikke hatt anfall siden tirsdag men blir ikke forbauset hvis vi må justere dosen litt etterhvert. Nå er det sånn en ukes tid og så får jeg ringe Haldor og ta en prat i slutten av uka som kommer.

Vi prøver igjen,- ny EKG.

Gira har hatt flere anfall i det siste. Lørdag hadde hun 3 og søndag hadde hun 2. Mandag ringte jeg Jeløya og Haldor ringte opp igjen. Han ønsket veldig å prøve en gang til med EKG så jeg dro ned igjen idag og hadde med meg på både Gira og Chappat.

Gira fikk anfall så fort vi kom inn døren men det gikk over før noen rakk å se på henne.

Ny runde med barbering og så var det å feste elektrodene igjen. Hun er jo ikke så stor så for å få plass så blir rundingene klippet i sidene sånn at det er lettere å feste de tett inntil hverandre.

Så må det testes at «dingsen» virker. Den skal få kontakt -via blåtann?- med en pc og da må man være ganske nære pc´en…. Hvis Gira står på gulvet så var det for langt unna så da satte vi henne bare på benken ved siden av pc´en. Greit med en hund som sitter stille. 😉

Hvis dere følger den grå ledningen fra Gira så ser dere den hvite dingsen med to blå knapper. Det er hele herligheten. I den er det et minnekort og et batteri. Fantastisk.

Sånn- da ligger den på ryggen og så blir både hund og dings surret med maaaaaaaange lag med elastisk selvheftende bandasje. Sitter godt inntil men ikke så stramt som sist. Da er det bare å vente på anfall……….

Har jo litt dårlig erfaring med å vente på sånne så denne gangen hadde jeg med Chappat. Tok begge ut på traktorveien mellom jordene nedenfor og lot de løpe løse. Gira var lykkelig! Hun spurtet og løp og jaktet på Chappat og var i strålende form. Uten anfall.

Inn på klinikken igjen- tidligere på dagen fikk hun jo anfall så fort hun satte labben innenfor. Ikke nå. Kjente at jeg ble litt motløs..

Dro hjem og etter en noen timer slapp jeg de begge ut i hagen samtidig. Er vel hvertfall en mnd siden sist.
Inne igjen så så jeg noen etterlengtede bakbensbevegelser. Oh lykke! 🙂 Skikkelig anfall med skjev kropp og hun la seg ned til slutt.

Noen timer etterpå kom en venninne på avtalt besøk. Vi har ofte gått tur sammen og Gira elsker henne. Gleden var himmelhøy da Gira skjønte hvem som kom og et par minutter etterpå var det nytt anfall igang.

Da har vi to anfall på maskinen idag. Håper jeg. Er redd for at den ikke sitter stramt nok men det finner vi ut i morgen.
Så da må jeg til Moss og Jeløya i morgen også. Håper det kommer noe positivt ut av det. 🙂

Da er diagnosen klar.

I dag er dagen hvor Gira og jeg dro til Moss og Jeløya,- igjen. Må innrømme at jeg gleder meg til å ikke dra til Moss hver uke….

Jaja, inn på venterom og litt mer barbering på høyresiden. Så videre inn på ultralyd-rommet. Det la jeg henne på en benk med et V-formet hakk i overflaten sånn at hun lå oppå V´en og han kunne bruke ultralydhodet på hennes høyreside – fra undersiden- i V-åpningen.
-litt uklart om noen klarer å skjønne hva jeg prøver å forklare- 😉

Uansett: han kikket lenge og vel på hjertet og fant at hun hadde et koagel ved høyre hjerteklaff. Så da vet vi det. 😉
Koagel er altså en på en måte en blodpropp – eller blodklump? Den sitter nå der og forstyrrer hjerterytmen litt. Den kan løse seg opp – det er ikke sikkert at det har noen betydning for anfallene for sannsynligvis er det en skade på hjertet.
Skulle den løsne så går den trolig i lungene og det er visst ikke så farlig for der havner det blodpropper hele tiden?? Litt værre hvis den løsner fra venstre side men det hadde han ikke noen tro på.
Behandling? Niks. Ingenting. Haldor var ikke spesielt lysten på å sette henne på noe medisin. Kunne gi noe som senker hjerterytmen – men bortsett fra under anfallene så er den helt normal.

Han mente at hun kunne pensjonere seg med lydighet men fortsatt gå turer. Herjing med Chappat bør unngåes så da er det bare én løs av gangen på tur. Det er jo ikke umulig å få til.

Så inntil videre så venter vi og ser.

25 februar

Går ingen lange turer med Gira. Bare korte rusleturer. De korteste er på 10 min og de lange på 15 så det sier jo litt…

Første anfallet etter at tvangstrøyen kom på – det fikk hun på den korteste rusleturen idag. Hun prøvde å gå videre men ble fort helt sjanglete og venstre labben opp i været igjen. Hun snudde og kom vinglet tilbake til meg. Løftet henne opp og hun jeg bar henne til det var over. Da ruslet hun videre igjen.

Skal bli godt med helg nå.

Hjerte dame. <3

Da har jeg fått telefon fra Haldor på Jeløya dyreklinikk. Han har lest av EKG´en og kom med en del uttalelser som jeg ikke kan gjenta – men på godt norsk så sa han at det venstre hjertekammer ikke jobbet i synk med resten av hjertet. Det var liksom helt på sine egne veier.
I tillegg hadde hun endel episoder med hjerteflimmer – og da pumper vel ikke hjertet i det heletatt men står bare å dirrer? Det kan man fint besvime av sa han.

Det var visst to episoder av det også på natten. Jeg vet at jeg var oppe på do den natten og skvatt litt når  hun reiste seg fra baderomsgulvet.. pleier ikke å være hund der. 😉 Vet ikke om det kan ha vært en av de to gangene men det spiller vel i grunnen ingen rolle…

Han ville ha henne inn igjen ( begynner å få et nært forhold til Mosseporten…) for å ta ultralyd av hjertet. Så da skal vi ned igjen på tirsdag.
Jeg spurte om det fantes medisiner og det var mulig å gi noen piller men han ville vente til han hadde sett på hjertet med ultralyd.
LITT teit at de ikke sjekket det før de satte på EKG´en – da hadde jeg spart meg en mossetur- men sånn er det vel bare  på store steder.

I kveld har Chappat vært ute på to skikkelige turer med gutta mens Gira har fått kose seg med noe av det hun liker best. 😉

"ikke røre!" 😉

Ett døgn med EKG.

Da var endelig dagen her. Vi dro avgårde til Jeløya og hun fikk anfall utenfor huset til dyrlegen. Vel inne så fikk hun 3 elektroder på ene siden ved forlabben og 2 på den andre. Signalene var dårlige fordi hun er så liten så hun ble surret med selvklebende gasbind og vanlig gasbind. Skikkelig stram tvangstrøye med selve den lille «dingsen» med batteri surret fast oppå ryggen.

Med dette på seg kan man ikke gå skikkelig, ikke sitte skikkelig og heller ikke ligge som man vil. Totalt ubehagelig spør du Gira.

Kan ikke sitte henslengt på skinka.... mere i stram givakt. 😉

Vi gikk en ørliten tur på jordet der. Hun var løs og jeg regnet med at hun ville strekke ut bortetter kjerreveien men neida. Hun tuslet bak meg med stive bein og krum rygg. Ikke noe fest dette her nei.

Fikk lov til å dra hjem og idag er det selvfølgelig ingen anfall. Ringer det på døren så får hun anfall nesten bankers vanligvis. Ikke nå. Kan jo ikke stå å hoppe og danse ved porten når man har tvangstrøye på.

Vi gikk tur og begge fikk være løse. Det har de ikke vært siste uka for da får hun anfall. I dag var det ikke antydning til å leke sisten eller å skulle knøvle Chappat. Neeeeeeeida.

Endelig en liggestilling som kan funke 😉

Etter turen så klarte hun å bøye forlabbene når hun la seg så da så det ut som hun endelig lå godt. 🙂

Får krysse fingre for at hun får et anfall når vi kommer inn døren til dyrlegen i morgen da.

19 februar

Det er vel like bra å begynne dagens rapport sånn at jeg ikke glemmer underveis.

Hatt litt småbjeffing på folk i yttergangen i formiddag. Under frokosten vår så lot hun seg lokke med på en sisten-jakt på Chappat og kom sjanglende tilbake fra stuen. Fortsetter å egle med ham mens hun nesten ikke kan stå før hun gir opp og legger seg mellom bena mine. Der ligger hun til det har gått over og jeg reiser meg opp.

Etter en økt med litt klipping og greiing så gikk vi ut på tur. Gikk forbi et sted hvor det ofte står en hund på innsiden som bjeffer og gjør utfall. Gira blåste seg opp før hun så om den var der- det var den- og hun bjeffet og hisset seg opp. Lenger ned i veien kom anfallet og hun gikk videre noen min før hun ble så svimmel at hun måtte bæres. Hang på armen noen minutter til det gikk over og så fortsatte vi turen. Totalt ca 40 min.

Før middag slapp jeg henne ut i hagen og et par minutter etter at hun kom inn så hadde hun anfall igjen. Var alene i hagen og ingen herjing – tok bare 2 min for å tisse.

18 februar

Her kommer dagens historie…

Yngstesønnen fikk besøk av en kompis i formiddag. Fikk anfall. Da neste kompisen dukket opp – plukket sønnen med seg Chappat på armen for å forhindre han fra å bjeffe og jeg plukket opp Gira og da gikk det bra. Satte de ned etter en liten stund og ikke noe problem.

Det var + grader ute og vi kjørte avgårde for å gå en tur på skogsbilvei. Chappat løp løs mens Gira var i flexi. Turen tok ca 45 min og gikk fint.

Etter middag lå hun i sengen sin og pep  litt og jeg slapp jeg henne ut i hagen. Noen min etter at hun kom inn hadde  hun dagens andre anfall. 3. kom faktisk mens hun lå i sengen sin. Kom noen småbjeff så lurer på om hun tror hun hørte noe og det ble for mye tydligvis.

Godt det snart er tirsdag.